SOSIAL UTVIKLING

I rammeplanen står det at barnehagen skal være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Det vil si at barna skal møtes med tillit og respekt, og at vi skal anerkjenne barndommens egenverdi. Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, gi utfordringer og samtidig være et trygt sted for fellesskap og vennskap. Demokrati og likestilling skal fremmes, og alle former for diskriminering skal motarbeides.

Barnehagen skal også ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn.

Det å forholde seg positivt til andre mennesker i handling og ord, og å kunne knytte vennskap forutsetter utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse er igjen grunnlag for det meste av all annen læring og utvikling.

I barnehagen skjer utvikling av sosial kompetanse gjennom sosialt samspill, lek og andre hverdagsaktiviteter. Rammeplanen sier: « Arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling.»

Barns medvirkning er et viktig element i dette. Å medvirke dreier seg om å delta, at behov og ønsker blir lyttet til og tatt hensyn til. Det er vårt ansvar å tilby barna et utviklende, trygt, lærerikt, omsorgsfullt og demokratisk miljø i barnehagen. Noen eksempler på barns medvirkning: barna foreslår ofte hva de kunne tenke seg å spise til lunsj, barna er med og tar oppvasken, de deler opp grønnsaker, er med på rydding og kasting, de dekker bordet, er med og baker, hjelper hverandre med på- og avkledning i garderoben, de lærer å se andre barns behov for omsorg eller praktisk hjelp.

Det kreves sosiale ferdigheter for å delta i samspill og det er nødvendig å være en aktiv deltager for å utvikle dette. Vi voksne har ansvaret for at alle barna får disse viktige samspillserfaringene. Det er viktig at vi oppmuntrer barna til å hjelpe hverandre, dele og vise omsorg for andre. Vi viser barna at vi legger merke til slike handlinger og at slike egenskaper er etterspurte og verdsatt.

Vi voksne må da være gode forbilder for barna. Vi må ha kunnskap om og være bevisste på hvordan gode relasjoner oppstår og utvikles og ikke minst, bruke dette i praksis. Det er viktig at barna har mulighet til å observere modeller (voksne, unge og barn) som viser at de bryr seg om dem og om hverandre. «Barna lærer ikke det vi sier de skal lære, men de lærer av det vi gjør, og det de øver på. Dette setter fingeren på noe som alle som arbeider med barns læring og utvikling må være seg bevisst, nemlig at barn ser og hører på oss hele tiden og bruker våre handlinger og våre måter å forholde seg til andre mennesker på som grunnlag for hvordan de selv oppfører seg. Også deres oppfatninger av rett og galt og godt og ondt blir preget av de voksne som omgir dem hver dag. Og dette vil prege dem lenge etter at de har sluttet i barnehagen. Alle i barnehagen har derfor et stort ansvar.» (Barsøe, Lise 2010. «Ville og stille barn i barnehagen» Oslo, Kommuneforlaget AS) s 88.