Barnehagens formål og innhold

Når du henter barnet ditt i barnehagen og spør hva det har gjort i dag, så er det ikke sjelden å høre det svare ¨ Jeg har bare lekt¨. Og det er ikke sikkert du får noe mer ut av barnet enn det. Det barnet faktisk har gjort mens det har lekt er følgende.. se lekesolen, fritt etter Kari Papa 2012.

I barnehagen skal vi gi både det enkelte barn og barnegruppa en variert hverdag. Det skal være nok tid til lek, skaperglede, undring og utforskning. For å gi barna en allsidig utvikling må det være en sammenheng mellom arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk.

Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg gjennom trygghet og en god meningsfylt hverdag. Vi bruker mye tid på å bygge gode relasjoner, vise omtanke og tilstedeværelse og skape en inkluderende og trygg stemning. Barna skal bli møtt med respekt og omtanke av de voksne og det skal være rom for humor og glede. På den måten får vi trygge og glade barn som bryr seg om hverandre og er mottakelig for læring. I løpet av en aktiv barnehagedag er det også behov for en liten hvilestund for både store og små barn. Her setter vi oss med barna og leser bok, hører på musikk, lydbok eller yoga.

Barnehagen skal fremme danning. Barna skal lære å tenke selv, reflektere og stille spørsmål. Vi skal anerkjenne barna som selvstendige mennesker med følelser og tanker. Barnas meninger betyr noe, og de skal medvirke i hverdagen.

Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap. Forutsetningen for å fungere godt sammen med andre er sosial kompetanse. Vi skal lære barna å ta andres perspektiv, vise omsorg og delta i lek på en positiv måte. Barna skal lære å sette grenser, være oppmerksom på andres behov og grenser, vente på tur og kunne løse konflikter. Sosial kompetanse er grunnlag for læring og utvikling. Barnas medvirkning er også viktig og barnehagen skal legge til rette slik at barnas behov og ønsker blir lyttet til og tatt hensyn til i et trygt og demokratisk miljø. Vi voksne må være gode forbilder for barna. Vi må ha kunnskap om og være bevisst på hvordan gode relasjoner oppstår og utvikles. Vi skal oppmuntre barna til å hjelpe hverandre, dele og vise omsorg for andre. Barna skal få tilbakemelding på at slike handlinger blir sett og verdsatt.

Ved måltidene legger vi vekt på å ha en koselig stund sammen der det er ro for å prate med de andre ved bordet. Barna lærer å vente på tur, sende til hverandre, hjelpe hverandre, rydde opp etter seg og takke for maten.

«Barna lærer ikke det vi sier de skal lære, men de lærer av det vi gjør og det de øver på. Dette setter fingeren på noe som alle som arbeider med barns læring og utvikling må være seg bevisst, nemlig at barn ser og hører på oss hele tiden og bruker handlinger og våre måter å forholde seg til andre mennesker på som grunnlag for hvordan de selv oppfører seg. Også deres oppfatninger av rett og galt og godt og ondt blir preget av de voksne som omgir dem hver dag. Og dette vil prege dem lenge etter at de har sluttet i barnehagen. Alle barnehager har derfor et stort ansvar.» (Barsøe, Lise 2010. «Ville og stille barn i barnehagen» Oslo, Kommuneforlaget AS s. 88) 

Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek.I leken formidles kultur, verdier og tradisjoner. Leken er viktig først og fremst fordi den gir glede. I leken styrker barna sin identitet og selvfølelse.

Leken er selve livet i barnehagen. Sosialisering og individualisering skjer gjennom leken og det er viktig at barna får gode vilkår for lek gjennom organisering av rom, nok tid og inspirerende lekemateriell. Leken stimulerer også barnas motorikk og evne til å bruke fantasi og kreativitet. Vi skal anerkjenne lekens egenverdi og bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek – alene og sammen med andre.

Lekens kjennetegn er:

  •        Leken er en frivillig aktivitet som barnet selv velger
  •        Leken er på liksom
  •        Leken er en belønning i seg selv – barnet leker altså for å leke
  •        Barnet selv har kontroll over sin medvirkning i leken og tar selv ansvar for den
  •        Leken kan være en problemløser
  •        Gjennom lek kan barnet utforske miljøet rundt seg og bearbeide det som er vanskelig i omgivelsene eller i seg selv

Tid til lek gir forhandlingskompetente barn. I lekens «her og nå» situasjon lærer barna dessuten å ta hensyn til andre, vente på tur, vise omsorg overfor hverandre og kunne sette seg inn i andres situasjon og handle deretter. «Det er nettopp denne trangen til å leke som gjør lekefellesskapet til en så effektiv læringsarena for barna: Jeg har behov for å leke, men for å få leke er jeg avhengig av at andre vil leke med meg, og for at andre skal ville leke med meg, må jeg lære meg å ta hensyn og oppføre meg ordentlig» (Boltrelek og lekeslåssing, Nils Eide Midtsand, 2015 kommuneforlaget s 142-143)

Leken er også viktig for barnets språkutvikling. Barnet tør å prøve ut språket på en mer allsidig måte fordi leken er på liksom. De fleste barn har et bedre utviklet lekespråk enn den daglige talen. For å ta leken på alvor og gi den en sentral plass i barnehagehverdagen tilrettelegger vi dagen slik at det blir god tid til å fordype seg i leken. Vi må ta hensyn til og respektere barnas lek og vise at vi verdsetter det de gjør. For å unngå for mange avbrytelser i en god lek legger vi formingsaktiviteter og andre voksenstyrte aktiviteter naturlig inn i dagsplanen. Vi gir barna mulighet til selv å velge når de vil ta en pause fra leken for delta i formingsaktiviteter. Vi tilrettelegger for aktiviteter i små grupper eller en til en. Dette skaper ro og oversikt og vi kan tilrettelegge aktiviteten til barnas alder og utviklingsnivå. Vi er til stede for barna i leken. Vi observerer, støtter og veileder slik at barna føler seg trygge og mestrer leken. Gjennom barnas lek lærer vi mye om barnet og vi ser hvilken rolle barnet har i barnegruppa. Dette gir oss verdifull informasjon i de tilfellene der det kreves ekstra tilrettelegging eller tiltak. God tilrettelegging av lek er viktig i en barnegruppe med stor aldersspredning. Barna trenger nok plass og mulighet for avskjermede kroker og rom for å kunne fordype seg i leken og unngå unødvendige avbrytelser. Barna bygger relasjoner og vennskap på tvers av alder, kjønn og avdeling. De voksne fungerer som rollemodeller i hverdagen. Ved å la barna delta aktivt i ulike gjøremål som matlaging, dekking av traller og bord, reparasjoner og hagearbeid kan vi inspirere til god lek.

Barnehagen skal fremme læring.Gjennom hele barnehageåret skal vi stimulere barna gjennom ulike aktiviteter både inne og ute. Vi skal gi de mestringsfølelse og utfordring og skape nysgjerrige barn som deltar aktivt i læringsprosessene.

Morgenmøte er en arena der barn og voksne samles og ser hverandre. Vi har opprop, vi får sett alle barna, synger navnesanger og barna opplever et trygt felleskap. Vi er opptatt av at barna skal få si det de tenker på, og må derfor lære å rekke opp hånden, som en god øvelse for at alle skal bli hørt. På morgenmøte bruker vi dagstavle for å gi barn og voksne en oversikt over dagens aktiviteter. Morgenmøte bidrar til samhørighet og glede ved å være sammen.

Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk. I tråd med barnehagens viktige rolle i forhold til å danne et godt språklig grunnlag for lese- og skriveutvikling, vil språkutvikling og språkstimulerende aktiviteter være en naturlig del av barnehagedagen. Språk er også forutsetningen for sosial tilhørighet og fellesskap. Vi ønsker at barna skal kunne løse problemer og konflikter gjennom dialog og sette ord på følelser og tanker. Trygghet ved å bli tatt på alvor og ha «den gode samtalen» med en voksen er også viktig. Vi er opptatt av hvordan vi oppfører oss mot hverandre og hva det vil si å være en god venn.

Vi bruker tematavler, symboler og konkreter som er tilgjengelig i de ulike lekemiljøer. Dette styrker kommunikasjonsmulighetene for alle barna og er en støtte i språkutviklingen.